Det skjer mye fremover

Akkurat nå skrikes det i små lunger. En liten en som ikke vil legge seg. Det høres så hjerteskjærende ut, men vi må holde oss til leggerutinen. Kanskje den bør endres litt på slik at hun ikke er så forferdelig lei seg slik hun er for tiden. Vanskelig å vite og gjøre alt riktig. Slik er det med barn. Men hun sovner tilslutt, og så er det ny dag fylt med smil, undring, nye gestikuleringer, ord og dansemoves. Tror hun har det fint. I morgen etter jeg leverer i barnehagen så skal jeg på frokost til ei venninne. Det er en kjekk aktivitet som ikke kommer for ofte. Da blir det mer kaffe og god samtale<3 I tillegg har jeg tegnet opp en konkret tidsplan for dagen med tanke på gjøremål slik at mannen også er fornøyd med å bli med meg å være litt effektiv.

Dagen i dag har vært en liten berg og dalbane. Følelsesmessig. Når jeg skriver dette ordet så vil Chrome at jeg heller skriver følelsesfattig. Det kan forsåvidt stemme, ettersom jeg føler jeg har vært veldig rar følsom i dag men har ikke klart å gråte slik jeg kanskje vil eller har hatt et behov for. Men jeg er kanskje ikke der enda. Bare på bristepuktet. I samme sleng så vil jeg irritere meg litt over de røde strekene som kommer under ordene mine her titt og ofte. Når de ikke er skrevet feil. Og når jeg spør om feilen så later Chrome som ingenting og foreslår et annet ord eller verre, en orddelingsfeil! Slike ting blir jeg GAL av. Spesielt i perioder som begynner nå. Når det er mye annet alvorlig som tynger meg, så skal chrome ikke klare en brøkdel av jobben sin engang. Arg! Jaja, dere ser fort hvor dette innlegget bærer hen…

Det har vært en berg og dalbane ettersom jeg i går og i dag har fått litt mer konkret informasjon rundt timene mine fremover. Jeg skal få satt inn første stent på søndag, og deretter ett til for å åpne blodkar neste uke. Forhåpentligvis vil dette redusere/fjerne hevelsen i foten min. Det hadde vært fint. Så er planlagt oppstart på ny cellegift satt til 9.desember. Denne informasjonen har vært grei å få kjenner jeg. Må ligge over på sykehuset på søndag mest sannsynlig, men siden formen vil være fin regner jeg med, så kan jeg ta med bok og lese litt og skrive blogg for å få tiden til å gå.

Jeg merket jeg var like trøtt i dag som i går og måtte ha både en og to powernaps iløpet av dagen i dag som egentlig skulle involvere litt julegavehandling med min svigerinne. Men jeg orket ikke. Kroppen likte ikke tanken på trasking rundt på et senter. Så jeg ble sittende hjemme og prøve å finne ut av hvordan jeg skulle kontakte Aleris i Sandnes. Turns out, de finnes ikke! For det første heter det ikke Aleris, men Kolibri Medical. Eller rettere enn det; Forusakutten. Da jeg endelig fant frem og ringte dem så fortalte de at de ikke lenger hadde en kreftlege, så immunterapi var ikke noe de kunne tilby. Jaha? Neivel. Det syntes jeg var litt rart så jeg begynte å google febrilsk etter denne legen som jeg visste min egen lege hadde nevnt som primærperson for denne behandlingen. Og mye fant jeg. Tilsynssaker meg her og tilsynssaker meg der. Opphevelse av lisens og hele pakka. Slik jeg har forstått det. For det er en liten jungel med informasjon der ute, og jeg er ikke 100% sikker på om jeg har fått med meg alt. Om han fortsatt praktiserer en plass eller er gått helt under jorden. Det er som en film! Bare en klisje. Mange har fått med seg denne saken i Stavanger Aftenblad, inkludert meg, men som ikke har tenkt mer over den ettersom jeg ikke var i døende behov for denne behandlingen selv akkurat da. Nå, derimot! Hva gir du meg?! Kom tilbake på jobb. Slutt å være dust? Nei, ser ut til at det blir å krype til Oslo. Der har de ihvertfall klinikken jeg kan riktig navn på; Aleris. Her tilbyr de godsakene, vettu. Det er bare ekstra langt unna. Det koster å krype også. Pluss flyskammen. Akk. Men jeg har nå både ringt og sendt dem en mail, hvor jeg fikk tilbake en forespørsel på alle papirene de trenger. Håper legen min klarer å snu seg fort rundt og fikse det uten problemer, ettersom jeg har papirmøljefobi.

Så får vi se hva de sier på en eventuell konsultasjon som de skal ha et hode og en arm for. Kjenner jeg er mer skeptisk nå selv etter min lille dag med frustrerende googling og for mye alenetid. Jeg har som sagt ikke godt av å være for mye alene. Blir godt med en litt mer aktiv dag i morgen og mer frisk luft. Det er ikke alt kaffe kan kurere. Jeg er litt full av gruff nå. For det var noe ingen visste hva var, ikke sant? I reklamen? Det var poenget? Slik føler jeg meg nå. Gruffen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: