Mørbanket og tom innvendig

Tittelen i dette innlegget bærer tydelig preg av mine opplevelser det siste døgnet. Jeg er enda usikker på om jeg klarer å formulere noe fornuftig ut av de siste 24 timene. Jeg hadde kanskje trodd at inngrepet jeg skulle igjennom var litt lettere enn det kanskje viste seg å være. Ikke mye, men nok til at jeg sitter her nå og ikke klarer å gjøre det jeg hadde planlagt i dag i det hele tatt. Det er trist for meg. Det er handle-mandag. Noe jeg alltid gleder meg til. Mandag er så fin for den kommer etter søndag, som alltid har vært en drittdag for meg. Alt er stengt. Livet er stengt. Eller det føles litt slik ut. Man må finne på andre ting. Jeg liker ikke andre ting. Derfor er mandag frihetens dag igjen for meg. Ihvertfall nå. Men jeg sitter her hjemme i morgenkåpen. Riktignok med en god kopp kaffe, men jeg kjenner at formen binder meg fast hjemme. Enn så lenge.

Jeg har vært veldig sår og øm i området i magen og nyrene. Det hadde jeg ikke regnet med. Tablettene mine tar det meste men jeg føler jeg har vært igjennom et keisersnitt innvendig, selv om jeg ikke vet hvordan det er. En mild versjon. Jeg beveger meg ihvertfall som en gammel dame og må være forsiktig med hvordan jeg vrir og vender meg. Det gjør at jeg innser at julepyntinga som var planlagt i dag kanskje går ut. Det gjør meg veldig trist uten at jeg forstår hvorfor. Det er jo bare å utsette noen dager. Ikke verre enn det. Hjernen min tar ting litt mer alvorlig nå kjenner jeg. Må passe på å jobbe med den slik at den ikke løper fra meg. Tror det er fordi jeg vet at det kommer et inngrep til denne uka. Det blir tungt for kroppen kjenner jeg. Og tungt for meg. Jeg storkoste meg ikke inne på sykehuset i går.

Dagen startet tidlig. Bestevenninna kjørte meg inn til SUS til klokken 08.00 som var da jeg hadde fått beskjed om å møte opp. Det var godt å bli kjørt og slippe taxi. Det er noe med å ha en du er glad i til å starte en slik dag. En du kjenner. At ikke alt er fremmed og ekkelt. Oppe på 4AC så satt jeg en time og sov på venterommet før jeg fikk tildelt et rom og ble lagt inn. Ikke kunne jeg forsyne meg av kaffimaskinen i hjørnet heller, ettersom jeg måtte faste! Det var jo helt krise. Inne på enerommet mitt ble jeg spurt om jeg hadde dusjet. Dusjet? Nei? Skulle jeg det? Sykepleieren dobbeltsjekket og ja, det måtte jeg. Dette var nytt. Nå følte jeg meg litt som en fange som var ankommet fengsel faktisk. Strip down, inn i dusjen, nye fremmede klær, stygg truse, await further instructions! Jeg ble deretter liggende og siklesove i senga frem til klokken 13 når de endelig kom og trillet meg ned på operasjonssalen. Der fikk jeg vite at jeg skulle ha samme bedøvelse som jeg hadde under brachyterapien (innvendig stråling) i Oslo. Spinalbedøvelse. En slags epidural, hvis det ikke er akkurat det det er. Uansett, så vekker det ganske dårlige minner. Jeg var ikke ekstatisk. Men som vanlig er jeg veldig føyelig med alle autoriteter og smilte bredt og tok i mot alt som ble kastet mot meg av instruksjoner og beskjeder. Sprøyten gjør egentlig ikke så veldig vondt, og det går fort. Jeg ba om å slippe bedøvelsessprøyten de setter først, for den er faktisk vondere. Det var heldigvis null problem. Inngrepet tok cirka 30 min og folka som jobber i disse rommene er så flinke på å ta vare på deg. Jeg synes de er så gode. Og utrolig profesjonelle.

Etterpå ble jeg trillet opp på et sted som heter oppvåkning. Der ligger man til man er utenfor livsfare eller noe i den dur. Jeg skulle ligge til følelsen var greit tilbake i bena. Det tok noen timer. Så jeg sov litt til. Ikke før klokken bikket 17 var jeg oppe på gynokologisk igjen. Jeg hadde fått beskjed tidligere at jeg kunne dra hjem samme dag hvis jeg ville det. Nå måtte jeg bare få samme klarsignal fra gyn. Jeg hadde så lite lyst til å måtte ligge over! Nå hadde jeg ikke nok følelser i bena til å gå enda, så jeg visste det ville ta noen timer til, men sykepleieren min var også positiv, så jeg slurpet i meg den håndfullen med blomkålsuppe jeg fikk når jeg trillet tilbake, og fikk lest litt i boka mi. Klokken 21 kunne jeg dra, og ei god venninne gjorde hjemturen min lett og trivelig slik den hadde vært samme morgen. Jeg har så fine venner. Slike småting betyr så mye for meg og dagene mine. Og denne dagen hadde vært fylt av hvite vegger, hvite mennesker, grønne mennesker, grønne vegger (ironisk nok,ja) hvit mat, hvite klær, forferdelig sykehuslukt som ei kan beskrives, man bare lukter død selv om man er nydusjet. Klarer ikke beskrive den. Det å ligge på enerom en hel dag med bare seg selv og egne tanker er grusomt for meg. Man får tid til å kjenne på at man ikke er frisk. Og jeg merket at tankene ble mer og mer negative rundt andre ting også. Begynte plutselig å henge meg opp i småting som ikke betyr noe og gjøre dem større og negative. Det er ikke bra. Jeg gjør det enda, litt nå kjenner jeg. Det å sitte her å ha litt vondt fremdeles, ikke komme meg ut. Det skal ikke mer til med meg.

Jeg vet ikke helt hva jeg trenger nå. For at jeg skal få denne dagen til å bli god. Jeg tror jeg skal begynne med å skrive en god handleliste til mannen min. Kanskje klarer jeg å bli med på butikken. Jeg vil ha ei julestjerne også. Det hadde kanskje hjulpet. Å få mannen til å henge opp ei stjerne. Da har vi ihvertfall begynt. Jeg må ringe inn og forhøre meg om neste inngrep. Vi må kunne planlegge jobben til mannen min rundt det ettersom jeg tydeligvis vil trenge hjelp til Nova hvis formen min er slik. Og jeg har lagt planer denne uken med mennesker som kanskje må gå ut siden jeg blir mørbanket her, og det er ikke kjekt. Nei, nå kom mannen hjem. Får diskutere med ham og finne ut hvordan vi vil løse dagen utover. Må jo bare nyte å ligge strak ut på sofaen også. Det ER noe i det å la kroppen hvile. Ikke ha dårlig samvittighet. Får jo skrevet litt her da:) Det at dagen i dag er litt preget av gårsdagen, betyr ikke at det ikke går over. For det gjør det. Ting går over. Heldigvis.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: